Floden

Det renner en elv, en duvende flod gjennom livet mitt
Jeg fylles av mildhet og fred når jeg vasser i sivet ditt
Og hver gang jeg våger å bade i deg, blir jeg hel og ren
Og jeg kjenner et lindrende lys gå gjennom marg og ben

Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg?
Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig

Det finnes en brønn, en kilde til liv i min egen plass
Kjærligheten er navnet og blikket blir klart ved det minste glass
Og hver gang jeg våger å drikke av det blir jeg hel og ren
Og jeg kjenner et lindrende lys gå gjennom marg og ben

Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg?
Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig

Jeg vil trosse den motstand jeg har mot å ta imot det som er godt
Det e'kke lurt å gå rundt å se etter det som jeg alt har fått
Å, å, å, å

Jeg lurer jo på, hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg?
Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig