Stien

Svunne tider pajotuns vei

Der over hoye klipper og fjell

Har merket den med stov og aske

Fra dengang alders hirder

Vandret pa disse kanter

Her gandviks bergtroll trampet frem

I ondt og strrt et tussefolge

Hvor ferdafolk fant stor en visdom

Om landets skogsliv og morke sider

Her pa stien som bukter seg uendelig frem

Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles

Kan oynes i horisonten

Sa storslatt det ma ha v?rt

Og speide ut over alt dette

Og a vandre sa alene og fri

En hostkveld i en kald og lett take

Slik som mange for meg har opplevd

Og som mange for meg ha verdsatt

Men minner blir glemt av tidens gang

Og lite er her som det engang var

Her som ellers har blader visnet

Men falt ned pa en forfallen jord

Hvor drommer og liv har dodd ut

Men kanskje bak en stien

Eller bak en gammel busk

Sitter fortsatt.....hmm

Og venter?